Det kunne vært så mye bedre.
Det kunne også vært så mye verre.
La oss spole tiden tilbake til mars/april.
Kongsvinger lå spillemessig med brukket rygg. Vi hadde mistet et helt lag. Haren, Williams, Holtan, Vinjor, Grundt, Nilsson, Holme, Holter, og «slik gikk no dagan». Vi hadde ikke engang rukket å slikke sårene etter fjorårets fadese i Åsane.
De mest optimistiske håpet på en vant kvalikplass. Selv Glåmdalen tippet KIL ned på en grei 5.plass. Resten av landets spådommer var ganske «meh».
Hvem skulle trodd at vi skulle selge spillere for mangfoldige titalls millioner? Hvem skulle trodd at agenter fra hele verden skulle tråle Gjemselund? Hvem skulle trodd at vi ender med flere poeng enn i fjor? Hvem skulle trodd at vi skulle skåre flere mål enn 2025-sesongen? Langrekken så plutselig ut som en målskårer. Mbow så plutselig ut som en habil fotballspiller. Dybevik bøtter inn målpoeng. Opdal Christiansen fikk plutselig med seg ballen. Joda. Vi har fått til mye i 2026.
I beste fall rykker vi opp og skal spise kirsebær med de store i 2027. Vi kjemper mot langt større lag med langt større budsjetter. Drammen og Skien er noen av Norges største byer.
Bærum kommune har 6 ganger flere innbyggere enn Kongsvinger kommune. Haugesund hentet klassespillere vi bare kan drømme om. Vi er en liten klubb fra en liten by. Vi gjør ting på vår måte og må bruke de midlene vi har. Det gjør vi tidvis på en innmari bra måte. I fjor hadde vi rykket opp med årets poeng-fangst etter 28 serierunder. Sånn er fotballen. Brutal. Men vi henger fortsatt med. I verste fall blir det Obos-ligaen i 2027. Det blir isåfall med et særs spennende lag som garantert kommer til å ta steg. Det blir lokalderby mot Eidsvold Turn.
Bitterheten ligger i måten de siste borte-kampene har utspilt seg på. Drammen var et mareritt. Sogndal kastet den sureste Lerum-saften rett i fleisen på oss. Pors Fotball i cupen var et kvalitetsmessig makkverk (og viste hvorfor flere spillere ofte er henvist til benken). Supportere blir sure når laget ikke møter opp til kamp. At vi driter oss ut i avgjørende kamper. At Wennberg taktiske egenskaper, ikke engang ville gitt han seier i vri åtter. At vi aldri lærer.
Men Glasskula ser at vi må ta en kamp av gangen. Først tar vi Stabæk (og det er ikke hjemmestatistikken som har felt oss denne høsten). Det skal hyttefolket fra Bærum få merke.
Så får vi ta det derfra.
Kongsvinger vinner 2-1.
Vi kan fortsatt rykke opp etter 28 serierunder. Det kunne vært verre.