Det er dags for fotballens festdag, på selveste Bislett..
Rapport fra Lyn-land
Kula har bosatt seg i utkanten av Lyn-land og før fotballens festdag 16. mai skal vi få en liten rapport herfra. Oslo vestkant er full av wannabe-rikfolk og intellektuelle og en liten klikk med fotball og skientusiaster som holder med Ski og fotballklubben Lyn. Når det nærmer seg match skal pappaguttene fra vestkanten vise at de ikke er dårligere enn klanen på østkanten og rølper og ramponerer som om de ikke eier oppdragelse og etikette.
Lyn har etter noen år i sumpa karret seg opp tilbake på Obos-nivå og siden 2024 har de forsøkt å bite seg fast i divisjonen. Kampene spilles litt her og der, men for første gang i år er de nå tilbake på Bislett, som er noen stenkast fra skikkelig Lyn-land nord for Ullevaal, men de klarer å marsjere i takt ned dit også.
I år har det derimot startet litt tregt for vestkantgutta og kun 2 seiere og 4 tap så langt i sesongen. Kongsvinger derimot har skiftet ut høstformen med vårform og kjemper i toppen i år igjen. Det som har imponert meg i år er at vi har klart å stable på beina en gjeng som spiller bra fotball til tross for alle som forsvant i fjor. Mbow og Nordheim er stødige bakerst, og de gangene de slipper noen igjennom har Gorodovoj vist seg å stoppe det meste. Fremover på banen har Job vist at savnet etter Willams ikke ble så stort som vi frykta. Midtbanen har Nystuen og Wennberg fyllt med allroundspillere som jobber godt både offensivt og defensivt. Litt tynt på topp, men Langrekken har putta noen og forsetter nok i samme takt.
Årets 16. mai fest blir en jevn batalje, men gutta fra Vinger drar hjem til nasjonaldagen med 3 poeng i sekken etter en 2-0 seier.