Åsane er neste motstander, en uspennende snubletråd.
Livet som KIL-supporter er som en evig berg- og dalbane. Det tror jeg de fleste med røde og hvite hjerter er enige om. Vi snakker en salig blanding av rødvin og indrefilet på toppene, og doven gravøl og nitroglyserin på de dårlige dagene. Det svinger gjerne fort. Veldig fort faktisk. Selv når den møreste fileten smelter på tunga, så bør nitroglyserinen ligge på innerlomma. Hold den nært, trygt og forlat aldri hjemmet uten. All erfaring tilsier dette.
På det aller verste er Glomma en kølsvart kulp og svenskehandelen en befriende mulighet til å besøke et annet territorium. Mot Sogndal trengte vi all medisin som kunne utvide blodkar, senke blodtrykket og forebygge kommende infarkter. Mot Gjøvik-Lyn angret man kanskje bittert på at man ikke hadde latt naturen gå sin gang. Det er flaut, pinlig og trist…..og du store hellige gjeddekake så lei man blir av å se dette KIL-laget, få middelmådigheter til å se ut som en million kroner. La oss i det minste håpe at det dreier seg om nedprioritering av cupen og klassisk undervurdering. For er dette et reelt sportslig nivå så må Nystuen grave dypt inn i Gunnar Holth`s bakre deler etter mer gull. Takk for i år til den norske cupen. Den gav iallfall den jevne KIL-supporter følelsen av å være i live.
Kula sitter med mange ambivalente følelser etter den siste uka. Kongsvinger ligger (utrolig nok) på en tredjeplass på tabellen, og en viss periode mot Sogndal, så ledet vi faktisk hele skiten. Det skjedde samtidig som Sogndal spilte fullstendig ball-i-hatt med oss. Vi hang knapt nok sammen. Vi løp som halshogde høns i den siste dødskrampen.
Men vi hadde Strömberg med verdens lengste armer på alle dødballer og innlegg. Vi hadde Krogh som var overalt i midtforsvaret. Og så var det Guven da. Han helte sur Lerum-saft i blodårene på Tore Andre Flo, og gjorde alt det Sogndal ikke klarte. Han trengte kun ett forsøk.
Det er nok engang bekymringsverdig og se prestasjonene på en dårlig dag. Kula håper snart at fotballen skal gjenspeile den reelle tabell-situasjonen. For den føles litt heldig akkurat nå. Noen må uansett ta seg sammen.
Spillerne selv…..som faktisk løper der som omstendelige hodeløse høns? Treneren? Den daglige lederen? De som skryter av den vanvittig sterke troppen (som altfor ofte får til forsvinnende lite når de går ut på matta)? Eller de som trasser igjennom at vi skal spille en fotball vi tidvis takler ekstremt dårlig?
Pr dags dato er det iallfall lite som roper hel ved og tømmerhogger-kultur. Det KIL har vist de to siste kampene, tilsier at den tømmerhoggeren i beste fall har en halv-rusten smørkniv.
Åsane er på mange måter KILs rake motsetning. De spiller bra men vinner aldri fotballkamper. De er godt plassert dypt nede i gjørma. I forrige kamp trillet de tidvis rundt med et FFK som leder ligaen. De tapte på overtid.
Åsane er Bergens bitte bitte lille bror. I byen er det Brann som engasjerer, og jeg tror de færreste knapt registrerer at bydels-laget fra Åsane sliter på tabellen.
Ingen jubler, ingen gråter og ingen bryr seg nevneverdig.
Men kula legger all statistikk og manglende engasjement til side. For dette er en potensiell snubletråd og blir et knalltøft oppgjør. Åsane er et bra lag som kan spille ut langt bedre lag på en god dag. Kongsvinger kan tape mot hvem som helst.
Kula ser at kampen ender 2-2 i en kamp der Åsane er klart best.
Del på facebook
