Det var en tung tur sørover fra Trondheim ja...........
Vi var 11-12 stk i rødt på bortetribuna til tross for at noen måtte snu på vegen med motortrøbbel. Mange var sikkert glade for at de slapp å se at KIL tapte 0-7. Jeg håper virkelig at det er siste gang jeg opplever dette, for det var en uvirkelig og sjokkerende opplevelse.
1. omgang var jevnspilt og kunne like gjerne endt med scoring til KIL, for Ranheim var ikke spesielt imponerende. Problemene kom da det ble 0-2 og 0-3... det virket som om laget falt sammen og Ranheim fikk kjøre på mot mål gang etter gang. Det var vondt!
KIL fikk fortsatt noen spredte sjanser og det er egentlig utrolig at man ikke klarer å presse inn et mål. Veldig mye ligger på det mentale ser det ut som. Hadde man greid å score mål så kunne nok flere av kampene i det siste ha endt annerledes (naturlig nok).
Etter hvert som som målene rant inn var det flaut. Men på slutten var det nesten som galgenhumoren tok over og det var bare å riste på hodet å le litt av hele greia. Det var tydelig at KIL-gutta også syns det var pinlig. Takk til Arnar, Aleksander, Kim, Samir bl a som kom å ba om unnskyldning etterpå for en dårlig kamp. Det var egentlig på sin plass. Og for min del håper og tror jeg at fra nå kan det bare gå en vei. Jeg fortsetter uansett å støtte KIL i med OG MOTGANG

.
Forza Vinger!