Med tanke på Raggens og Ivos siste innlegg:
Jeg liker å sette ting på spissen. Både som trener og på generelt grunnlag har jeg følgende påstand: Det finnes ikke flaks og uflaks i fotball, kun dyktighet og udyktighet.
Dette er ihvertfall en viktig leveregel for både trenere og spillere mener jeg. Man må strebe etter det beste, det optimale. Og være ydmyk nok til å se at dårlige resultater over tid ALDRI skyldes uflaks.
Så til det Raggen nevner: Tapet mot MK (en kamp jeg ikke så, dog har jeg sett målene) kom etter slurv foran eget mål og udyktighet foran mostanders mål.
Tapet mot Haugesund viste et KIL lag langt under potensielt nivå. I rettferdighetens navn var det jo en kamp der spillerne hadde opplevd store påkjenninger og intern uro. Det mentale i fotballen kan ikke undervurderes.
Kampen mot Løv/Ham har jeg allerede sagt nok om. Marginer var ihvertfall ikke grunnen her! Det var klasseforskjell i dyktighet og udyktighet i forskjellen mellom de to lagene i forhold til det jeg tidligere har nevnt i en annen tråd.
Mot Hamkam: Bomme på straffe har ALDRI noe med flaks/uflaks å gjøre. Heller ikke brenne sjanser. Ivar Rønningen "sto ofte i veien", rettere sagt, han er dyktig. Og KILs avsluttere den kampen var ikke dyktige nok til å overliste han.
En og annen gang kan en fotball forandre retning i ei tue og gå i mål, eller dommere dømmer feil straffespark. Eller ballen treffer en spiller og forandrer retning. Men dette er en så bitteliten del av fotballen at det vil utjevne seg i løpet av en sesong og ihvertfall ikke være forskjellen på å bli nummer en eller nummer tre.
Så for å si det veldig kort: I denne saken her er jeg veldig enig med Ivo.
Det er patetisk hver gang man ser på TV trenere som snakker om "stang ut" eller uflaks. De prøver å gjemme seg bak sånne fraser framfor å prøve å ta til seg at de må gjøre en enda litt bedre jobb.
Kampen i Sogndal kommer til å avgjøres utelukkende av en ting: Dyktighet. Og den finnes ihvertfall i spillergruppa i KIL
