TaigerVudds wrote:
1. Jeg mener situasjonene ikke kan sammenlignes. Når det er 3-4 uker igjen til seriestart og det jobbes på alle mulige fronter for å få på plass alle brikker, er organisasjonen neppe tjent med at Sportslig Utvalg uttaler ""vi kan ikke gå til Tippeligaen slik situasjonen er nå". Det gir feil signaler til spillerne som er på plass, til de som man muligens kan få på plass, til sponsorer, samarbeidspartnere, supportere og andre. Det minner litt for mye om situasjonen foran Berntsens sin andresesong, der han pep om manglende forsterkninger i Glåmdalen hver gang han fikk muligheten. Så skal det selvsagt være takhøyde til at diskusjonen går fritt internt.
2. Men i etterkant vil det selvsagt være relativt fritt frem for Kristiansen, Amundsen og andre til å uttale seg om hva som skjedde. Det er nettopp dette som skjer rundt bok-utgivelsen. Om alt rundt Nordlie, "fyllehistorien", økonomi og annet hadde kommet pressen og folk flest for øret underveis, ville det neppe vært mulig å rydde opp. Det hadde blitt et konstant rabalder, som i sin tur hadde redusert fokus og prestasjonsevne på og utenfor banen.
3. Ytringsfrihet er et vanskelig emne, og det er fristende å sitere Willochs "Ytringsfrihet er ikke det samme som en ytringsplikt". Men jeg er ihvertfall av den oppfatning at i en offentlig interessant organisasjon som KIL er man tjent med å holde endel av de løpende konfliktene og uenighetene internt, om det ikke er slik at en offentliggjøring faktisk gjør klubben en tjeneste. Dette blir ikke mindre viktig som Tippeligaklubb, når vi vet at TV2 veldig ofte søker konflikt og bråk i sin dekning. Og at Glåmdalen vil hive seg på i mange tilfeller er jeg overbevist om.
4. Så skal det sies at selv om jeg er veldig positiv til bokutgivelsen har jeg ikke peiling på innholdet utover det som Glåmdalen gjenga på lørdag. Så godt mulig jeg også finner emner jeg synes forfatteren kunne spart seg. Men det er stor forskjell på å bruke mediene/løpe til mediene i løpende interne saker og det å fortelle om dem i etterkant.
1. Om situasjoner er forskjellige kan handlemåter være like korrekte for det.
Dette minner om sykehus hvor direktøren for ansiktet utad smiler og bukker, mens fagpersonene snakker.
Fagpersoner skal alltid snakke, hvis ikke er de ikke fagpersoner.
Kanskje var det fordi de ikke ble hørt innad at man snakket utad?
Spillerne visste at de var få.
Det ble jo ikke sagt at de var for dårlige.
Selv kapteinen snakket jo i samme baner.
Kanskje kunne det vekke noen sponsorer også.
"Hvorfor sa ingen noe" - ville man ellers etterpå kunnet si.
Iblant må man bare rive og røske og fortelle sannheten.
Selv om glansbilder da kan få riper.
Svært mange supportere har jo hele tiden uavhengig snakket om liten stall.
2. Etterpå?
Når det kanskje hadde vært for seint.
Så ville man kritisert dem for at de ikke sa noe - altså for dårlige innen faget...
"Vi visste vi var for få - men holdt kjeft for å ikke tråkke på ømme tær"...
3. Glans og ferniss faller før eller senere.
Det er like godt å være rett fram ofte.
Det i seg selv er ofte en korrigeringsfaktor hvor ulmebranner kan kveles.
Hvem skal "lide" blir et spørsmål...når det fusker og tusker seg til.
Media skal vel ikke være løpegutter for fotballag eller andre?
4. Det er da i alle fall i mine øyne forskjell på at fagfolk beskriver en realitet i forhold til resurrser for å løse oppgaver, - og det at
noen er på fylla, noen slenger det man kaller ditt, at treneren ikke klarer sin oppgave osv.
***
Folk flest tror jeg bar ser på dette som at slik er det, slik er vi mennesker.
De som vender seg bort grunnet dette har vendt seg bort før fordi de ikke vil støtte KIL uansett.
Disse bekymrer meg ikke, heller et eventuelt lite frafall.
De redde kan vel holde seg hjemme om de tar anstøt...