mikeb wrote:
Ingen som forsøker å forby noen å syte, spørsmålet var bare om det hjelper noe utover det å få utløp for egen frustrasjon. Blir KIL spillerne bedre om de får huden full av kjeft fra mannen i gata, eller yter de bedre av et klapp på skuldern?
Tornerose sov i 100 år.
Har tydeligvis ikke våknet ennå.
Man fikk det som man ville me då kicke treneren.
Sikkert greitt nok.
Hvor er så oppvåkningen?
At man åpnet øynene i én seriekamp tilkjennegir ikke en våken tilstand.
Fra klubbens side har det i år vært mye av det gamle som gjennom veldig mange år har preget KIL, lett sett av oss som kommer "utenfra", nemlig
- myriader av unnskyldninger på dommere og at "egentlig skulle man vunnet denne kampen også".
Grensen mellom å klappe på skuldra eller klappe til er ofte vanskelig å balansere på.
Fra klubbens side har det dessuten vært flere skrik over at folk ikke støtter på på kampene.
Så det er toveis det.
Verre er det ikke.
Men greitt nok.
Jeg er enig.
Vi bryr oss ikke - stiller ikke krav eller engasjement.
Det er som med gutten i Prøysenvisa.
Det ble tross alt ei spekefjøl til slutt...
***