|
Glasskula: Hamkam-Kongsvinger
|
Det er igjen tid for lokaloppgjør, og det er på tide at spillere og trenere reiser seg etter et stygt hjemmetap mot Glimt. Vi tar det også for gitt at laget virkelig vil revansjere det pinlige cuptapet mot Hamkam tidligere på forsommeren.
Folkens; KIL skal være storebror i Hedmark. Pr i dag er vi ikke det. Hamkam slo oss ut av cupen og er syv poeng foran oss på tabellen. Slik skal det selvsagt ikke være. Det er på tide at spillere, trenere og fans slår tilbake når en atal stebror full av mindreverdighetskomplekser plager deg. Nå er det på tide å vise muskler, på banen. Du skal være stolt når du drar på deg KIL-drakta, men det skal også gjøre vondt å kjempe i den. Vi har i enkelte kamper, og spesielt i starten av kampene savnet dette. De første 40 minuttene mot Follo er et eksempel. De første 15 mot Glimt et annet. Mot nordlendingene ble vi hardt straffet for dette.
Pr i dag har KIL grei klaring til lagene som ligger på nedrykk, men det er i ferd med å bli en relativt stor luke oppover på tabellen. Skal den tettes og KIL skal unngå å komme i det som kan bli ”nedrykkssumpa” må vi ta poeng jevnt og trutt fremover.
Det bor mye gode spillere i KIL-laget. Det har vi sett tidligere i år. Nå er det på tide at alle viser at man tror på laget. Selvsagt er vi alltid favoritter på hjemmebane, og i verste falle karakteriserer vi topplagene som kommer på besøk som jevne med oss. Motstanderne våre er aldri store favoritter på Gjemselund.
Det samme gjelder når vi spiller Hedmarkderby på bortebane. Lokaloppgjør er lokaloppgjør, og begge lagene går på banen med 0-0 som utgangspunkt. Det gjelder også på søndag. Vi forventer ingen stor kamp av lagene, men et jevnt og tett lokaloppgjør. Det er på tide å bruke tiden frem til søndag til å se fremover, og ikke lese tabell og spillerstall bokstavlig.
Shindika pådro seg rødt kort mot Glimt og er ute. Det samme er dessverre Hæstad som nå må sone etter tre gule i serien. Det betyr igjen omrokkeringer i bakre ledd, og på midtbanen. Vi krysser fingre og i dette tilfelle armer, for at Emil Skogh kan spille til tross for brudd i armen.
Som vi skrev tidligere er det viktig å se fremover og fokusere på egne ferdigheter, i stedet for motstanderen. Derfor gjør vi et unntak, og lar være å bruke tid på å se på evt skader, suspensjoner og formspillere hos Hamkam.
Det er gledelig å se at Skårdal tar de riktige stegene. Han var en av de bedre mot Glimt. Hamkam-dødaren Magnus Solum er i ferd med å finne tilbake til god gamme form. Vi regner også med at Aasen stiller med en annen Hamkam-dødare i helgens derby, Olav Tuelo Johannessen.
Og vi nevner at KIL de siste årene har hatt et greit tak på Skamma på flatbygda ved Mjøsas oversvømte bredder. 0-5 masakeren fra i fjor er verdt mer enn en toppgevinst i LOTTO, eller to. Det var en ren fornøyelse etter å ha blitt ydmyket 3-0 hjemme tidlig i sesongen.
Evig trofaste Kai Olav Ryen har rødt vingersblod i kroppen, og vet hvordan forhold vi har til Hamkam. Vi regner med at Ryen og Kongsvingergutten Nystuen går ut på Briskebygresset og viser hvem som er sjefer og hvem som har KIL-blod i kroppen. Så får resten følge etter.
Folks forhold til KIL og Hamkam deles ved ferista i Mo, midt i Nord-Odal. Nå skal vi vise de som bor på oversiden av den at vi ikke står med KIL-capen i hånda på Briskeby.
Som sagt tror vi på et jevnt oppgjør, der Hamkam ønsker å styre kampen, men hvor KIL satser på raske overganger og spill i lengderetning. Vi tipper kamper ender 1-1. KIL fansen er selvsagt overlegne på tribunen som alltid, og synger ut de 20 nykonfirmerte guttene i Hamkams ”harde” kjerne.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
