Det var herlig å se gutta i så god form etter ferien. Spesielt når vi knuser Wibe-Lund og Byfuglien og hele den røkla 3-0 på eget gress. Ikke alltid vi holder nullen heller.
KIL åpnet i et tempo som trolig satte et lite støkk i Chicksa fra Ringeriket. Vi så at Pelu kom til å bli farlig denne kampen som alle andre, og skapte flere store sjangser tidlig i kampen. Flere cornere klarte vi også å skape uten at det ble noe mål, men vi så at laget hadde et stort potensiale i denne kampen. Hønefoss hadde lite å stille opp med, noe som ga mye rom for våre spillere. Men vi måtte se at det sto 0-0 til pause.
Andre omgang startet med et snodig frispark til HBK. Heldigvis berget vi denne ballen, men det hadde nok ikke forundret oss supportere om den ballen hadde gått i mål. Men KIL har ikke lagt igjen formen fra første omgang, og Sylling Olsen setter ballen kontant i nettet etter litt klabb og babb inne i boksen til bortelaget. Mens supporterne for første gang i historien hadde heia-rop på tvers av banen, kunne vi skimte en formsterk Pelu(eller Pele??) raide fra egen sekstenmeter, for så å lure Hønefoss sitt svar på Thomas Myhre ved å score det peneste målet på Gjemselund på over 15 år. Maken til spiller har vi nesten ikke sett på en stund. Det var også antydninger til at supporterne hatet hver sin linjedommer, som svaiet med flagget som om det skulle være selveste 17. mai. Heldigvis ble det ikke avgjørende for noen av lagene, selv om det er frustrerende. Ole Kamben, hoveddommeren, hadde på sin side en god kamp i motsetning til andre dommere KIL har slitt med. Peter Samuelsson fikk æren av å punktere kampen, og stillingen endte på 3-0. Det kunne gjerne ha vært mer.
Del på facebook
