|
Glasskula: Start - Kongsvinger
|
Det brenner på dass.. Igjen..
Oppgjøret mot Grorud var kampen vi måtte vinne. Både fordi Oslo-laget ligger under oss på tabellen, og fordi dette er kampene som må vinnes hvis vi skal overleve i denne tøffe ligaen.
Vi bør og skal være et bedre lag enn Grorud. Dessverre er Kongsvinger gode på mange andre parametere enn der det faktisk gjelder.
Grorud er på mange måter det KIL ønsker å være; den hissige underdogen som plager større og rikere klubber, og som produserer talenter på rekke og rad.
Spillerne på Grorud er semi-proffe, dedikerte, stolte og med en klar og tydelig spillestil. De vet at de representerer noe større enn seg selv.
Hadde Kongsvinger vært Grorud hadde vi antageligvis vært et Eliteserielag.
Hadde Grorud vært Kongsvinger hadde de antageligvis spilt i 3.divisjon og skrytt av antall løpe-tester med Mapei.
På Gjemselund opptrer forsvaret som et forvirret trekkspill som trekker seg frem og tilbake etter vindretningen.
I Obos-studioet på Eurosport river ekspertpanelet seg i håret over hvordan såpass rutinerte spillere kan opptre på denne måten.
På 25 meter står en av ligaens beste skuddbein og ser ikke annet ræva til Harald Holter før ballen fyker i mål.
Det andre Grorud-målet er om mulig enda verre.
20 år gamle Bjørn Martin Kristensen danser tango, jenka og riverdance med KIL-forsvaret før han plasserer ballen i mål.
Takk for underholdningen.
Det er ingen som er sjokkerte. Vi har sett det før. I mange år.
I 2021 ble vi ikke straffet fordi vi møtte Florø og Fløya. Men vi ble straffet hardt i 2020 og vi blir straffet hardt i 2022.
Det brenner på dass igjen og det finnes ikke en eneste KIL-supporter som er sjokkert over det.
Vi vet alle at problemet stikker dypt og at klubben må skifte retning.
Det handler heller ikke kun om penger. Det er mange klubber på dette nivået som får til langt mer med langt mindre midler.
Kongsvinger ønsker å være en utviklende klubb med en klar og definert spillestil. Vi skal bygge klubb, lokal identitet og med jevne mellomrom blande oss blant de beste.
Det er ingenting av dette som engasjerer eller imponerer lenger.
Etter cup-finalen i 2016 har laget gradvis blitt dårligere. Det endte i 2020 med et høyst fortjent nedrykk.
Unntaket var sesongen 2019 da Ahamada og Guven sikret en god plassering nærmest på egenhånd.
Vi kan sitere Ole Martin Nesselquist som trente Strømmen det året; «utenom Ahamada og Guven er Kongsvinger et høyst ordinært og middelmådig lag».
Det gikk kun et år før vi fikk se hvor rett han hadde.
Kongsvinger var oppskrytt og overvurdert…..hver eneste KIL-supporter så røykutviklingen.
Kjære Espen Nystuen og resten av KIL-styret, det er ingen selvfølge at publikum kommer løpende tilbake til Gjemselund for å se et dårlig produkt på dette nivået.
Å se KIL mot Grorud var som om Kongsbadet skulle tilbudt et oppblåsbart badebasseng til 1300 besøkende. Det gjør noe med humøret til folk.
Jeg bruker mange hundre kroner på billetter til meg og familien i håp om at engasjementet skal smitte videre. Det gjør det ikke.
Vi har sett den samme elendige balltrillingen i snart 10 år. Den gir i beste fall publikum så voldsom hodepine at KIL burde bruke Vitus Apotek som hovedsponsor.
Folk er lei.
Spillestilen som i 2016 var fantastisk på dette nivået, er overtatt av en rekke andre klubber, som gjennomfører stilen langt bedre. Grorud er et av disse lagene.
I 2016 hadde vi spillere som Pinto, Ellingsen, Nieves og Røyrane.
I dag har vi knapt en spiller som klarer å slå ballen presist fremover.
Det produseres en rekke fantastiske spillere på dette nivået. Det er mange år siden noen av disse spillerne spilte for KIL.
Klubben sitter og kniper på et gammelt luftslott, og vi kommer ingen vei med det.
Spillerne fremstår uengasjerte og avskrudde, og uten noen form for fremdrift.
Hva sier dette om kulturen i KIL? Og ikke minst, hva har dere tenkt å gjøre med det?
Sparke treneren? Slik som forrige gang, og gangen før der, og gangen før der?
Kjære Espen Nystuen, det var ikke dette Kongsvinger-laget jeg forelsket meg i.
Jeg forelsket meg i det jordnære og hardtarbeidende som gav assosiasjoner til tømmerhoggere og «hønnklaka næver» en iskald vinterdag i skogen.
Jeg forelsket meg i sulten og viljen og det «enkle» men allikevel fandenivoldske. Vi var gutta med hår på brystet som spiste kirsebær blant de store mot alle odds.
Vi var ikke laget som måtte «klyse» ballen i mål i det 86 min for å redde 2-2 mot en kompis-gjeng fra Grorud.
Vi er ikke Barcelona. Vi har aldri vært det, kommer aldri til å bli det, og vi har ikke spillere som er i nærheten av å tilegne seg denne stilen.
I dag er vi en gjeng B-spillere fra andre Obos-lag som er flettet sammen med lokale spillere. De færreste løfter nivået i særlig grad.
Når alt av fandenivoldsk kultur er byttet ut med massive hjerneblødninger og høye skuldre på banen (som virker til å være en integrert del av spillestilen de siste årene), så ligger vi og bader blant semi-profesjonelle klubber i bunnen.
Festningsmuren er like solid som knekkebrød, og det ser ikke bra ut.
Pr 26.juni 2022 er det ingen grunn for at KIL-supportere skal bruke enormt med ressurser for å besøke Kristiansand. Man trenger ikke engang en spåkule for å tippe hvordan dette kommer til å gå.
Start trenger verken Jesus, Julius, Kaptein Sabeltann eller Jesper Mathisen for å komme unna dette oppgjøret med et høyst hederlig resultat.
De trenger kun at KIL-spillerne gjør det samme som de gjorde mot Grorud.
Start leder 2-0 til pause og triller fullstendig ball-i-hatt med KIL.
Kongsvinger hever seg etter pause og kampen ender til slutt 3-1 til Kristiansand-laget.
Etter kampen er Mæland fornøyd med responsen i pausen, mens Nystuen og styret er fornøyd fordi vi trillet ball på midtbanen.
Kongsvinger ligger antageligvis på nedrykk eller kvalik etter denne runden.
Det har brent på dass før og røyken sprer seg til en tjukk tåke som legger seg over Gjemselund. Det er på tide å bytte kurs.
 Del på facebook
|
|
|
Kommentarer
|
|
|
|
|
|
