Karlsen wrote:
1) Vi er saklig uenige i det med fysisk fostring i skolen så da tar jeg tak i det mest spennende, punkt 4:
2) Filosofi - hva betyr det? Jo det betyr noe sånt som "kjærlighet til visdom".
I et filosofifag ville man kunne for det første se på hele tenkningens historie, fra Thales og hans like som var opptatt av naturen. Via antikken og de tre klassiske filosofene Sokrates og hans elev Platon samt Aristoteles. For en fatastisk tid antikken var, fri tenke uten de religisøe dogmer å forholde seg til. men hvor lenge var adam i paradis.. Her kommer man innpå noe viktig: I et filosofifag må man lære hvordan innføringen av kristendommen/middelalderen ødela for den frie tanke. Og her er man inne på kjernen ved hvorfor man bør ha dette som fag: Læren om å tenke. Å tenke uavhengig av normer. Å lære å kunne være kritisk til etablerte "sannheter" Å lære mer om mennesket og dets aller viktigste kroppsdel, hjernen.
Fri tenkning må læres det også, hjernen må trenes. Med et filosofifag i skolen vil man kunne få flere selvstendige og frittenkende mennesker. Man vil fjerne en del negative kollketivistiske normer der folk er opptatt av status, religiøse skikker og sitt omdømme fremfor egen gjøren og laden. Filosofi som fag vil løfte hele menneskeheten.
1) Skolen er et sted for å lære.
Fysisk aktivitet hører ikke hjemme der på den måten det har vært og som enkelte ønsker å legge opp til.
Heldagsskolen er en inngripen i familiens sfære, at man altså ønsker å overta dens roller.
Familien er et samfunns viktigste grunnvoll.
Når disse vakler, vakler samfunnet.
2) Kjærlighet til visdom.
Altså gjør man visdommen til ens egen gud.
Man må skille mellom kunnskap og visdom.
Kunnskap er å vite.
Visdom er praktisk anvendelse av kunnskap.
Altså klokskap.
Fri tenking læres?
Ok, men gjør du ikke annet enn å bytte ut enkelte rammer med andre.
Du sier at religiøse skikker og lære er feil, og at det å tenke mot det er korrekt.
Hadde man i det minste sagt at ved å lære tenking bør man tenke på tvers, inne i og over forskjellige rammer.
Du har allerede sagt om enn ikke bevisst at ingen velger religion ut fra egen tenking.
Det blir et speilbilde av det man selv *angriper*.
Skulle man forandre på noe måtte det være å ha begge tingene i skolen.
Ikke erstatte eller bare det ene.
Det er mer tegn på redsel for andres individuelle valg i motsetning til eget.
Men sånn sett blir også disse fagene noe som ikke skulle ha karakterer.
For her vil karaktersetters eget syn, fordommer, valg etc kunne hindre fri tanke rundt temaene.
Mange elever ville vært smart pragmatiske.
Og - livssyn som det uansett er snakk om, skal ikke karaktersettes.
Det største ankepunktet mange har mot religion er ikke annet enn at - om vi tenker på kristendommen som er det ledende herover -
at den setter riktig og galt vedrørende seksualmoral.
Jødenes store verk, Talmud, påpeker at jødene i oldtiden uten unntak brøt med sin egen religion for promiskuitetens skyld.
Uten en slik tradisjonell pekefinger innen kristendommen hadde knapt noen løftet øyenbrynene.
Hvem sier forresten at en filosofi og ikke en religion ver mest om mennesket som et hele, og hjernen som en del?