KIL Supporterklubb

1) Enten kan du ikke lese tall, eller så er du rimelig frekk...
Velg selv.

Ledigheten var cirka 1,5 millioner da hun gikk inn.
Den var cirka 2,0 millioner da hun gikk ut.
I mellomtiden var den på vel (minst) 3,2 millioner.
At den går ned etter først å ha gått kraftig opp er vel ikke så rart uansett.
Men den skvatt i været igjennom som mine tall viser rundt hennes avgang.

Fra januar 1970 til starten av 2008 hadde hun den høyeste ledigheten.
Sågar tidligere statsminister Heath var samme parti var forferdet over hennes slakting av velferdsstaten.
Om Blair brukte noen av de samme virkemidlene så er det jo forskjell på skjære av seg haka og barbere seg...
Altså man kan spise 3 brødskiver, ikke et helt brød om gangen.

2) Flott moral og etikk.
, - at mange mennesker er en byrde for samfunnet...
Dessuten sa jo MT at det ikke eksisterte 'the society'.

3) At det heller ikke var så gloriøst det hun gjorde viser jo at ledigheten steg bratt igjen rundt 1990-1991.
man kan jo saktens skylde på Major og de andre i partiet.
Men hennes egen retorikk var jo at den som ikke lyktes hadde skyld i det selv...

At hun hadde 3 perioder og lengst fartstid som statsminister kan selvsagt sees på som et pluss.
Men man trenger jo ikke å være bra for mer enn 50% litt pluss for det, sånn sett.

1. Jeg er ydmyk nok til å gå inn og finne flere kilder til tall enn de jeg har. Jeg forholder meg til en publisering som kom i 2006 eller 2007 som ganske dypt omtaler MTs periode som statsminister spesielt. Jeg kan lese tall. Og i opphetede debatter er jeg nok en smule frekk ja.
Men jeg skal også være den første til å legge meg flat dersom det dukker opp andre og enda bedre kilder enn de jeg allerede besitter som sier noe annet.

2. Mennesker er ingen byrde for samfunnet. Jeg skrev og MT mente en type arbeidsplasser.- altså stillingen, ikke mennesket i den. Menneskene som skjøtter slike jobber har helt sikkert evner til å skjøtte produktive og veridskapende jobber også. Viktig å ikke skille sak og person her.

The society - samfunnet - er satt sammen av enkeltindivider. Hvert eneste ett av de individene er født med hjerne, altså forstand. Hvert eneste ett av disse individene er unike og har sågar forskjellige utgangspunkt i hvordan de vil skjøtte sine egne liv. Forstanden gjør oss i stand til å ta ansvar for egne liv og selv foreta rasjonelle valg. MT hadde rett, den der tvungne kollektivistiske tankegangen om at "vi alle er en" er jo feil. Individet må stå i sentrum, ikke grupper.

1) Jeg har ikke sett noe tall fra din side...
Deri ligger "frekkheten".

2) Jo, men da støter man dem ikke som dyr ut i arbeidsløshet og de vanskeligheter som fulgte med.
Ifølge MTs retorikk som sagt hadde de egentlig seg selv å skylde... de som ikke lykkes.
Man må da tro hun mente det hun sa...

Ditt svarthvit tenking er skremmende.
Enten er man en "kollektiv sau" eller så er man fullstendig det motsatte.
Man finner en gruppe i hver ende av skalaen og masse som dreier seg mot midten.

Det er greit at individet skal stå sentralt.
Men det er dessverre i praksis ikke mulig i den graqd på alle forhold liberalistene snakker om.
Derfor må man faktisk beskytte mot avvikene som skader.

Men jeg har ennå ikke sett noen liberalister konkretisere de "statlige påtvungne trøyer" som de lider unna.
Bare "at".

Det er jo ikke størst grad staten som begrenser friheten, men de aktørene som utnytter arbeidsfolk.
De snakker om frihet, frihet til å velge, men gjør i praksis narr av den friheten ved å sette svært vanskelige rammer om de får ture fram.
Grunnpillar for reell valgfrihet er faktisk for familier en sunn økonomi.
Om ytringsfriheten er den viktigste prinsipielt, er den lite interessant for de som eventuelt ikke få endene til å møtes, slik som mange som haver i kontrakter under liberalismens åk.
Dessverre er mange sosialdemokrater for restriktive i forhold til deltid og midlertidige.
Her, som så ofte, ligger fornuftveien et sted i mellom...

Vi er ideologisk uenige og det er fair enough det. Vi kunne helt sikkert dratt denne tråden ut i det vide og det breie og jeg finner det interessant å diskutere sånne ting. Særlig med persone rsom er såpass ideologisk bevisste som deg. Folk flest er opptatt av særinteresser og enkeltsaker. Jeg kunne pøst på med mitt forsvar av individualismen, men stopper her.

Men jeg synes nå startinnlegget og hele ideen med opprettelsen av tråden, den politiske situasjonen i Norge i dag, er såpass viktig og relevant at det er lurt å ta den tilbake dit. Som tidligere nevnt er jeg uavhengig av ideologisk ståsted, bekymret for den politiske situasjonen i Norge. Siste nå er at Giske vil bruke tvang overfor NRK for å gi plass til småpartier i valgkampen. At valgsendinger kunne og burde favnet bredere og hatt en mer ideologisk vinkling enn de tradisjonelle tabloide enkeltsakene er nå så. Men totalitær tvang fra en statsråd overfor en kringkaster er heller skremmende. Hvordan stiller SV og SP seg til denne formen for tvang mon tro?

Ok.
Det er opp til deg.
***

Nå har jo saken med Giske og politiske partier på TV, å gjøre med politisk reklame i bunn og grunn.
Jeg har vondt for å skjønne at politisk reklame skal være forbudt på TV.

Dessuten vil en reklame for et parti kunne slå begge veier.
Blir det for "tåpelig" og "barnslig" vinner man neppe noe på det.
Reklame på TV er man blitt så vant til at dersom man ikke bryr seg, så tror jeg de aller fleste galant overser det.

Giskes utspill er vel litt over kanten, og neppe den optimale løsningen.
På den annen side er det faktisk greit nok for da kan også de mindre partiene få komme med et konkret budskap og ikke bare via
en "bilde". Det er jo tross alt for muligheter i et demokrati da.
Egentlig er det ikke annet enn at man legger føringer om at programtilbudet skal inneholdet så så mye av det og det.

Jeg har ikke problemer med å tåle at nettopp dette skal være en føring for valgsendinger en gitt tid før valget, i den mest utbredte kanalen
i landet.
Det er faktisk bare å skru av eller bytte kanal.

Etter å ha sett på "Redaksjon 1" hvor Vidar Kleppe deltok, er man nesten uansett villig til at prinsipper lempes litt.
En valgutspørring med ham ville være et spennende program...

Det må jeg si meg enig i. Merkelig parti han lefler med.

Men..dersom NRK nå pålegges å gi oppmerksomhet til alle slags rare småpartier, vil man da måtte gi "positiv" eller i beste fall nøytral omtale av Vigrid? Vigrid stiller jo faktisk liste i et fylke! Dog kunne en grilling av de elementene også blitt god underholdning..

Ja, selv Vigrid bør kunne få uttale seg.
I motsetnin til bare kjøpt og betalt reklame vil man i et tv-program få kritiske spørsmål og ikke bare enveiskommunikasjon.
Dessuten har man da en liten anledning til å stå for det man ellers mener.
Gjelder alle partiene...

Kleppe & Co stiller liste i alle fylker.
Demokratene er vel det mest "amerikanskkonservative" partiet av alle.
Et slags religiøstkonservativt parti.
Passet godt inn i en amerikansk serie fra en mindre landsby...
Men Vidar Kleppe er en sjarmerende og dyktig fyr.


interessant og kan jo gi litt pekepinn på naturligste kandidatene til tv'en:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/ka ... ?id=544063

Jeg skal personlig stå til ansvar dersom noen føler seg støtt av det flåsete og fleipete utsagnet jeg kommer med nå:
Demokratene har alle de som ikke er smarte nok til å være med i FRP!

Vidar Kleppe synes jeg er et mildt sagt lite tiltalende. Likte han heller ikke da han var FRPeer. En blanding ar kristenrasistisk holdning og det lyser forakt mot andre mennesker som ikke passer inn i hans bilde. Takk og lov er de fleste av dagens FRPeere overlegne den mannen.

Som nevnt tidligere i debatten har norsk høyreside et problem. Usynlige Høyre, inkonsekvente FRP (Dog er de konsekvente på å dra i gang innvandringspolitikk hver gang det drar seg mot valg), KRF og V er det vanskelig å ta på alvor. Og sånne avarter som Demokratene som bygger på asjonalistiske og rasistiske følelser. Synes du beskriver dette partiet ganske bra Ivo. De bygger på de negative verdiene fra utkantene i USA.

Jeg setter stor pris på de positive verdiene til USA. Grunnloven der bør være et forbilde for alle.

Et positivt konsekvent liberalistisk (økonomisk og verdibasert) parti med et sivilisert og tolerant menneskesyn er det vanskelig å finne i dette landet. DLF er trolig nærmest.

Det synes meg at du ikke har særlig til overs for Demokratene eller dets leder...

Når det gjelder de borgerlige, så er min karakteristikk

- Høyre, mange dyktige folk, men kan bli *for* seriøse og borte uten appell i en tid da det meste går fort og kjapt.
Deres naturlige leder Foss er en som kan ta et hardt oppgjør med politiske motstandere, men samtidig være inkluderende med disse motstanderes velgere. Egentlig genial.
Men mange av deres offentlige representanter virker noe fjerne fra verden rundt seg.
Litt for mye akademisk framferd iblant.

- Krf, egentlig et velmenende parti som jeg synes sliter med en del ubegrunnet kritikk.
Har utviklet seg de siste årene synes jeg.
Har faktisk noen friske kvinnfolk.

- Venstre, Sponheim er en underholder og drar selv mesteparten av tilhengerne, mener jeg.
Utover det synes jeg det er dødt.
Men her er sikkert en del tilhengere vesnetlig uenige.

- Frp, er dyktige til "carpe diem" eller fange opp og ta bruk av et forhold som er aktuelt.
Men har klart å "fange" folk fordi AP har glemt hva de selv heter...
Men vil ikke da dette i regjering eller som en del av et flertall.

***
Generelt, om individer, så snakker man om "individets frihet", men oftest blir det heller "individets frihet når du er slik jeg vil det"...

Demokratene og dets leder har jeg ikke særlig til overs for nei. Alt som strider imot toleranse for at individer er forskjellige har jeg lite til overs for. Videre synes jeg det er upassende å blande religion og politikk.

KRF kaller seg "verdiparti". Sannelig er det merkelig at ingen har utfordret dem på dette. De har virkelig sine svin på skogen mht menneskesyn. Hele deres eksistens baserer seg på den kristne tro, eller en tolkning av den kristne tro. Igjen: politikk og religion hører ikke sammen.

FRP tar utvilsomt tak i kontroversielle samfunnsproblemer som AP har et nærmest apatisk forhold til. Hvorfor klarer ingen andre partier å ta tak i åpenbare samfunnsproblemer som FRP tør å ta tak i? Hvorfor er det stor unnfallenhet hos gamle bautaer som AP og H på ting som integreringspolitikk, samferdselspolitikk, kriminalitetsbekjempelse? Og hvorfor klarer ikke de to bautaene å unne vanlige lønnsmottakere ihvertfall en moderat redusert skatt? Eller noe billigere å være bilist? Ingen av de tingene jeg har nevnt her strider imot såkalt ansvarlighet, og kan heller ikke se at dette strider mot et sosialdemokrati. Handlekraft savnes på en rekke områder! Den har FRP! (Ihvertfall utenfor regjering)

Klarer AP og H å fornye seg med tiden og ikke være grodd fast i fortiden vil de igjen kunne bli bautaer på hver sin side i politikken. Som du nevner Ivo, Høyre har dyktige folk. AP har også hatt det (Selv om man har hatt litt trøbbel med diverse statsråder nå.)

AP er helt klart hemmet av de småpartiene de har med seg i Regjering. Såpass ille er disse at man må lure på om sperregrensen burde vært på 10%?

3) Nei. Småpartier vil faktisk kunne virke som justerere for de store.
På den måten blir "hele folket" representert, og har en viss makt.
Særinteresser?
Er ikke alt egentlig det?

1) Det synes jeg ikke er noe problem, i all hovedsak.
Problemet oppstår når man ikke vil *tillate* annerledesheten - ikke om man ikke liker den.

I de fleste samfunn vil størsteparten av innbyggere være samlet rundt eller i nærheten av et slags midtpunkt.
Så vil det finnes en god del avvikere i forhold til den gjennomsnittlige malen.

Et eksempel:
------------
Personene A og B.
Premiss er at vi ikke snakker om klar kriminalitet etc.
'''
Personene A og B kan ha 2 vidt forskjellige syn på holdninger og legninger.
La oss si at A er den såkalte normale malen jeg skisserte litt om.
B er den som avviker fra dette.
Det kan være religion eller seksualitet, et par av de ting som det kan være mye blest om.

A skal jo selvsagt respektere og godta at B har sin holdning eller er som han / hun er.
Det gale blir når A forlanger at B blir som seg selv.
A skal heller ikke forlange spesielle restriksjoner, påbud e.l. som diskriminerer B fordi B er B.
Men, på den annen side kan ikke B heller forlange at A gjør annet enn å respektere Bs rett til å være B.
B kan ikke forlange at A skal *omfavne og måtte like* Bs annerledeshet.
I så fall har man bare snudd A vs B til B vs A og lagd et motsatt forhold.

Det beste blir og er frihet under ansvar.
Et utsagn som selvsagt kan være litt motstridende av rting jeg tidligere har sagt her inne i denne tråden.
Men pytt, slik er livet!
Knapt noe prinsipp er totalt gjennomgående som en rød tråd...

2) Samferdselspolitikken tar vel regjeringen et løft for nå.
Så kan man være uenige om det.
Mange jubler mange steder.
Uansett blir ikke alle fornøyde.

Kolberg gikk jo nylig ut mot radikal islam og sa at de (AP) skulle lede an.
Tidspunktet kan man kanskje smile litt av, men kanskje faktisk ikke.
Om AP virkelig mener det, så vil nok AP og Frp ha forskjellig framgansmåte.
Derfor kan tidspunktet og måten også sees på som trigget av Frps utspill som et nødvendig grep her og da, og ikke bare valgpolitisk.

Hva kriminaliteten angår er den største forsømmelsen oppfølgingen av ofrene.
Straffelengder etc. er et vanskelig tema.
Å sørge for at ofrene og eller deres pårørende gis bedre ettervern og hjelp enn overgriperne er en selvfølgelighet.
Her vet vi at det har blitt sviket altfor mye!

Skatt.
Er den så høy her i landet da?
Ok, gi letter til de med middels og lavere lønn, og høyere til de med virkelig høy lønn eller formue.

Jo da, Frp har vist handlekraft.
Noen smålapper i reduert avgift på campingvogner var det vel, samt å fjerne gravferdsstøtten!

Men her er man inne på det som kunne gå skikkelig galt om de hadde makten.
Sigarføringen har vært så høy at de i virkelig makt ville måtte gjennomføre så mye så raskt - for å holde masken - at det hele kunne bli som
en dag med is med vann oppe på...

***

FRIHET er et ord vi har vært borti i denne debatten. For meg er det antageligvis det viktigste ordet.

Men hva er det? Boken "Kunsten å leve" av Jan Vincent Johansen (Ble anbefalt av Tom Nordlie i nettpraten) dreier seg om alt annet enn fotball, men er samtidig relevant for alle som definerer seg selv som levende mennesker. Denne boken har et par interessante setninger som definerer frihet. Jeg føler disse ordene beskriver veldig mye mitt forhold til frihet:

"Frihet er å følge sine egne regler"

"Flokkmentalitet gjør menneskene sårbare"

1) Et helt meningsløst utsagn.
For denne friheten finnes ikke.
Dessuten er den helt amoralsk, fordi hva som er en forstandens grense og akseptabelt vil variere så mye at det kun kan bli kaos ut av det.

Jobber du?
Da har du ikke frihet til egne regler.
Så kan man velge å jobbe eller ikke...
Kan man det egentlig?
Er man alene kan man kanskje det.
Har man familieforsørgerbyrde kan man det egentlig ikke.

Uansett er det så mange rammer man naturlig er satt inn i at setningen er kun teoretisk.
Et slags drømmeland.

2) Greit nok.
Men bildet er ikke sort-hvitt.

Alle er sårbare uansett.

For de aller fleste koker det hele ned til et rolig og trygt liv.
Men for mange kreves det endogent i dem noe helt annet.
Det er slik det skal være, men heller ikke disse kan følge sine regler uten å være aktivt påvirket av andre regler.

***
Det store flokken har under borgerlige regjeringer mindt frihet.
Hvorfor?
Fordi disse tradisjonelt har betraktet arbeidsfolk, noe de fleste er, som verktøy for profitt.
Med almisser til de fattigste.

Sosialdemokratiet er langt ifra perfekt, men skal ideelt sette rammer slik at de sterkeste skulle bære en del v de svakestes byrder.

Under det sistnevnte styret kan man fort bli "systemunderlagt".
I det førstnevnte blir man lett "personunderlagt".
Derfor vil det første være det beste, fordi det gir mer stabilitet i den individuelle friheten.
Særlig i arbeidslivet hvor tross alt, uansett hva man måtte mene om dem, den akademisk utdannete bølgen har vært et incitament for det.
Altså - de yngre av i dag krever mer frihet og fleksibilitet i slik som arbeidstid etc.
Ansatte lokkes i dag like mye av det sistnevnte som lønn, faktisk, på emn snittlig basis.

Som man fant ut i f.eks. Danmark for noen år siden var de nyutdannete ofte preget av en slags "laissez-faire" og antifagforening.
Den dagen de dannet familier etc. søkte de seg til foreningene...

Svakheten ved den offentlige sektoren, alle liberalisters vonde drøm, er ikke de som jobber der, men er et lederproblem som viser seg ved at
man ofte ikke klarer eller vil se utover den gitte regel når dette er det eneste fornuftige.
Eller frykten for å gå utover forventninger og grenser.

Svakheten ved det private vs det offentlige, for samme næringer, er at når en viss profitt ikke lenger er mulig, så blir det uinteressant.
En annen svakhet ved det offentlige i dag, er at man skal være som det private.
Eller såkalt New Public Management.

Men uansett, en stor gruppe vil aldri bli fornøyd.
Uansett retning.

***

Jo denne friheten finnes. Jeg har selv jobbet fram denne friheten for mitt vedkommende. Nå er det ikke snakk om å breie seg ut her i samfunnet og trampe på andre. Men det er snakk om å tilrettelegge livet på den måten som gavner en best. Det vil si: Bryte med etablerte normer om nødvendig, ta en annen retning enn forventninger i omgivelsene/familien. Det grunnleggende spørsmål er: Hvem lever man for? Først og fremst seg selv. Dog ser jeg familieargumentet at der man har valgt sin egen familie/barn så må disse settes først. Da har man selv valgt familie. Man kan også velge vekk familie. Det er en frihet.

Ja. Og man har frihet til å velge hvilken bransje man skal jobbe i, hvor mye utdanning man skal ta, om man ønsker skiftarbeid eller dagtidsjobb i vanlige ukedager. Fulltid eller heltid. Høy lønn eller moderat lønn. Rutinearbeid, utfordrende arbeid, jobbe på gølvet eller være leder. Jobbe med mennesker. Hva er viktigst? Lønn? Perosnlig utvikling? Trivsel? Svarene har vil være individuelle fra person til person. En arbeidsplass er noe man selv frivillig inngår avtale med. Da må man også innordne seg til de rutiener og regler som finne si det firmaet.

Man kan ikke ha fri hver søndag dersom man ønsker å jobbe som venstreback i KIL Toppfotball. Man kan la være dersom fri på søndag veier tyngre.