KIL Supporterklubb

Den uungåelige debatten blir herved startet. Hva bør KIL spille med dagens spillermatriale? Vi vet jo at Skogen som regel sverger til 4-3-3.

Jeg er av den krystallklare oppfatning at 4-4-2 er mer riktig enn 4-3-3 for KIL. Jeg taler nå en tidligere proff og D trener midt imot, men det herlige med fotball er at det finnes ingen fasitsvar og at selv en supporter og breddetrener kan mene noe om det.

Grunnen for 4-4-2:

-Det blir mer trøkk foran kassa med to spisser.
-De spissene KIL har og har hatt (Strand, Foday etc.) er spisser som passer best med en makker ved sin side. Faktisk skal en enslig spiss i 4-3-3 ha ganske mange kvaliteter for å takle den enslige rollen. Den eneste i KIL i dag som kan takle en slik rolle er Gundersen.
-Man kan ha bredde i spillet i like stor grad (spesielt på hjemmebane) med 4-4-2 og samtidig ha folk i boksen når kantene kommer til innlegg. Det er ikke alltid midtbanespillere er like flinke til å være i boksen og backe opp den enslige spissen fordi de også har andre oppgaver.
-Backene kan komme på løp med mindre risiko, det vil si at om høyre back kommer fram, kan en midtbanespiller holde igjen. Dermed blir man ikke veldig sårbare bakover ettersom flankespillerne har større defensive oppgaver i 4-4-2 enn 4-3-3
-En midtbane firer på bortebane kan virkelig gjøre det verre for motstander å trenge gjennom. En kompakt firer er et effektivt middel å forsvare seg med på bortebane. I 4-3-3 er gjerne kantspillerne mer offensive og tar ikke i like stor grad ansvar defensivt. Tenk en kompakt firer satt sammen av de sterke midtbanespillerne til KIL, for eksempel Wibe, Nystuen, Stormoen og Fremming (Eller Skjærvold).
-Flankene defensivt i 4-3-3 havner ofte i ingenmannsland defensivt, fordi de er mer spisser gjemt bort på kanten, og man gjerne bruker litt andre spillertyper i den posisjonen når det er enslig spiss. Eller man kan flytte flanken ned så det blir 4-5-1, men da blir det fryktelig baktungt og går utover det offensive.

4-3-3 mener jeg er en formasjon som krever flere ekstremt gode spillere både på midtbanen og på topp. Når Chelsea har Lampard sentralt, da kan de leve med en spiss mindre. Men på KIL sitt nivå blir dette feil idet spillerne ikke har altfor mange ekstreme kvaliteter.

Dette var en nerdete forklaring fra en fersk B-trener. Må jo være flere fotballnerder her som mener noe om dette? For sånne ting er jo vanvittig interessante å diskutere:)

4-4-2 til jeg dør!!

Slenger meg med på 4-4-2 gitt.

Helt enig Karlsen, 4-4-2 passer nok best til KIL. Det gjorde iallefall det i dag. Rødfoss får ikke til en sabla ***** uten noen ved siden av seg på topp. Han er ikke flink til å holde på ballen, og da han vinner hodedueller, er det ingen andre enn motstanderen som plukker opp andreball. Som Karlsen sier er nok Gundersen den beste til å bruke som enslig spiss i eventuelt 4-3-3, for han er flink til å holde på ball. Men han blir jo oftest brukt på kanten av Skogen, og da Rødfoss ikke greier noe blir det litt feil.

4-4-2 vil nok gjøre at vi får se Rødfoss fra en bedre side, og kanskje et noe mer stabilt KIL-lag?

Ikke noe dårlig lag dette:

Thomsen
Kamark-Rønning-Ryen-Byfuglien
Wibe-Stormoen-Lindau/Fremming-Nystuen
Gundersen-Rødfoss

Stormoen som midtbane-anker, Lindau i en litt fri rolle som offensiv playmaker, Nystuen med sie feredigheter på kant, samme med Wibe. Gundersen/Koffeld passer nok bra med Rødfoss. Nei, Skogen, jeg vet at du vet best, men 4-4-2 mener jeg er worth a shot.

_________________

Det er alltid plusser og minuser med enhver formasjon, og de argumentene som har kommet frem her er gode. Jeg er også for 4-4-2, først og fremst fordi jeg mener at de fleste lag bør spille med 2 spisser. Dessuten har vi ikke gode nok kantspillere til å spille 4-3-3, denne formasjonen er avhengig av raske og målfarlige kantspillere.

I 4-4-2 får man også tre pressledd når man forsvarer seg, slik at det blir vanskeligere å spille seg igjennom lagdelene. I 4-3-3 kan det fort bli to pressledd, eller at spissen presser og vingene havner i ingenmannsland. Samtidig er man avhengig av en stor og sterk ballvinner på topp, som også kan holde litt på ballen. Ludwig Erntsson er vel den siste spilleren KIL har hatt m suksess i denne rollen..

Det som taler i mot 4-4-2 er at det fort kan bli 4-2-4, dersom kantspillerne ikke jobber godt nok hjem. En annen diskusjon må være om man skal spille med en diamant, eller to sentrale og to brede midtbanespillere. Vet at KIL har prøvd diamant 4-4-2 med Rosen, med blandet hell.

Som jeg har vært inne på før, er det vanskeligerer å øve inn roller og spillemønster i 4-4-2, enn i 4-3-3. I 4-3-3 er det viktigste at indreløpere oppsøker mellomrommet, rettvendt. I 4-4-2 er dette vanskeligere, da man ikke har to sentrale indreløpere. Dessuten avhenger midtbanespillernes bevegelsesmønster mer av hverandre, i og med at man ikke kan tømme midtbanen, ved at det alltid må være minst 1 sentral spiller som holder igjen. 4-4-2 er en suksessfull formasjon når man klarer å sideforskyve godt, og når man får med seg en spiss som jobber ned i midtbaneleddet når 1. pressledd blir spilt forbi. Samtidig er man enda mer avhengig av løpsvillige backer, slik at man får doblet på kantene.

Til det med bevegelsesmønster i 4-4-2:

Her kan man egentlig gi klare spesifikke roller både offensivt og defensivt. Hvis vi tar de to sentrale i 4-4-2 kan den ene få rollen om "anker" med beskjed om alltid å holde igjen. Med den andre i en offensiv løper rolle som skal søke mellomrommet og komme inn i boksen. Han skal beinfly "hjem" med en gang laget mister ballen så sant ikke situasjonen tilsier at han må opptre som 1. forsvarer.

Når det gjelder kantene offensivt:
La oss tenke oss at angrepet forgår på høyresiden, da vil jo sannsynligvis høyre kantspiller være involvert. Da kan motsatt kant ha en mer løper rolle og enten søke inn i boksen om han lukter innlegg fra høyrekant eller holde igjen og trekke mot midten for den defensive sikkerheten. Bredde på venstre kan da venstre back ta seg av.
Defensive kanter i 4-4-2: I balanse bør begge kantene søke mot midten som defensive midtbanespillere. Ved press på motstander på for eksempel høyre side utført av høyre kantspiller kommer venstre kant inn i midten sammen med de andre midtbanespillerne. Akltså vanlig sideforskyvning som forsvarfirern driver med.

På den ene siden synes jeg det er morsomt at KIL er et av svært få lag som spiller 4-3-3 i Adecco-ligaen. Det er lite som slår det å se en vingspiller som mottar en pasning over eller forbi backen eller selv drar med seg ballen forbi backen for så så storme alene mot dødlinja eller skrått inn foran mål. På den andre siden stiller dette veldig store krav til spissen, dessuten blir man en mindre i midtbaneleddet når motstanderen bryter på midtbanen.

Rødfoss er vel hentet hit nettopp fordi han har de kvalitetene som skal til for å spille enslig spiss, det tar selvfølgelig tid å venne seg til å spille alene på topp fremfor å ha en makker. Birkeland gjorde det svært bra høsten 2004 etter en litt trøblete periode.

Diskusjonen er interessant men jeg tror vi kun unntaksvis vil se KIL spille 4-4-2 i år. En slik endring i spillestilen krever nok at omleggingen starter tidlig i sesongforbredelsene.

En slik endring behøver ikke å ta altfor lang tid å trene inn. 4-4-2 kan man jo øve på iblant og ha som en plan B om ikke 4-3-3 fungerer. For altfor ofte, også hjemme, ser man at spillet ikke fungerer som det skal, og da virker det som man ikke har noen plan B. Da har vi vel alle sett at man pumper den ballen langt uten mål og mening.

Man ser jo også andre lag variere system og formasjoner fra kamp til kamp eller midt i kampen. Vålerenga vant serien tilsynelatende uten å ha et fast system (!). Selvfølgelig er det ikke bra å variere hele tida. Men har man 2-3 alternativer som spillerne har terpet på og kjenner godt har man flere muligheter når det butter imot.

Er også enig i at de (få) gangene det offensive spillet til KIL fungerer er det fantastisk morsomt å se på. Men jeg driter i om det er morsomt eller ikke. Jeg vil ha poeng og kun det! Intet annet gjelder!

[quote="Karlsen"][
En slik endring behøver ikke å ta altfor lang tid å trene inn. 4-4-2 kan man jo øve på iblant og ha som en plan B om ikke 4-3-3 fungerer. For altfor ofte, også hjemme, ser man at spillet ikke fungerer som det skal, og da virker det som man ikke har noen plan B. Da har vi vel alle sett at man pumper den ballen langt uten mål og mening.

Jeg kan på stående fot ikke huske å ha sett et lag pendle mellom 4-4-2 og 4-3-3 midt i sesongen og ser helt klart fordeler med en klart definert spillestil. Det vil nødvndigvis være store forskjeller i bevegelsesmønsteret mellom disse to formasjonene. Jeg er forsåvidt enig i at reusltater er viktigst, så får det estetiske komme i andre rekke. Pent samma hva så lenge KIL spiller fotball

Jeg skjønner at du har litt trenerefaring, Karlsen, men du har kanskje ikke drevet så mye med shadow-play? Det er stor forskjell på 4-4-2 og 4-3-3 både offensivt og defensivt, så det tar nok en god stund å få trent inn begge. Men ikke noe mot å veksle på det, men det må ikke bli som Enga, der de også vekslet veldig på lagoppstillingen. Så lenge man bruker noenlunde de samme spillerne, er det egentlig hipp som happ hvilken formasjon man bruker. Det viktigste er at spillerne er vant til hverandre og til de ulike bevegelsesmønstrene..

Ja enig Sigurd. På det nivået jeg driver kan det være lurt å holde seg til en formasjon. Shadow play har jeg brukt litt, og skal bruke det mer i år. For et guttelag blir det bare forvirrende å vingle.

Men på et høyere nivå skal det ikke behøve å være et stort problem. Men bytter man formasjon under kampen eller fra en kamp til en annen bør man også bytte spillere slik at man alltid har spillere som passer inn i valgte formasjon. Spillere som spiller i norsk 1. divisjon, eller i Premier League for den del, bør være såpass skolerte taktisk at de kan ta endringer. Men selvfølgelig, man bør jo ha en hovedformasjon også på høyt nivå som man jobber ut ifra. Men om alt går på tverke må man kunne variere litt.

Med all respekt: Dette har du ikke peiling på. Plassere Nystuen på venstrekant. God natt!

Skogen har også kastet seg med i diskusjonen:

http://www.kil.no/trener/vis.php?id=76

_________________
Always red and white

Veldig artig at Skogen kaster seg på i debatten. Han er en prinsippfast kar som vet hva han vil. Som alle gode trenere.

Som trener "lærling" synes jeg det er veldig givende å få slike argumenter fra folk med mer erfaring og høyere trenerutdanning.

Jeg tror det er viktig som med Skogen, at en trener har 100% tro på sine ideer og er urokkelig i debatter. Det finnes jo som kjent ikke fasitsvar i fotballen, men det finnes ideer og visjoner. Skulle likt å se den som klarte å snu Drillo for eksempel.

Samtidig synes jeg det er fint at supportere og hobbytrenere også har krystallklare meninger om det som skjer på banen. Engasjement og meninger er en av faktorene som gjør fotball så unikt.

Vegard Skogheim har jeg 100% tillit til. Han vil gjøre alt han kan for at KIL skal bli best mulig. Og da mener han 4-3-3 er best. Det skal han få lov til å mene. Men ikke faen om jeg er enig! Som trener blir man bitt av basillen og blir mer og mer trassig på sine ideer ettersom man lærer mer og mer. Derfor, jeg står beinhardt mot bedre vitende: 4-4-2 er det mest riktige for KIL!

PS: Er helt enig med Skogen at innsats er det viktigste uansett! Mangel på innsats er den eneste godkjente grunnen til å klikke på sidelinja som trener, eller klikke på tribuna som supporter! Dårlig innsats er rett og slett uakseptabelt!!!

Morsomt at skogen følger med her inne og også tar seg tid til å skrive et svar. Han har utvilsomt gode argumenter for sin fotballfilosofi, så jeg skal ikke si så mye på det.

Personlig er jeg generelt sett mest fan av en 4-4-2 formasjon. Jeg syns det er den formasjonen som gir den beste balansen i laget både i forsvar, på midten og i boksen. Som skogen nevner, og som jeg er 100% enig i, så er det imidlertid helt avgjørende med innsats. Det hjelper lite med "riktig" formasjon i forhold til spillermaterialet hvis innsatsen ikke er god nok.

God kvæll ja

Hoho Nystuen på venstre ja, gikk litt rundt for meg der, ettersom det blir høyre side når du leser det. Men kan jo ikke ha to høyrekanter heller. NYstuen har sin plass på det laget der og blir vel da sentralt med Stormoen. Men hvem skal på spille venstre kant? Olausson? Mile? Samma faan, jeg er ikke fotballtrener og bare sier min meining.

Med all respekt;
Det var litt rart å få høre at jeg ikke hadde peiling på detta kun pga at jeg hadde Espen på venstre? Eller var det noe mer? Da vil jeg gjerne høre noe med, for annet enn min nevnte feil synes jeg ikke det var så mye dumt.

_________________