|
Det demrer av vår i Kongsvinger, og i helga opplevde vi tilnærmet påskevær. For meg er dette uadskillelig sammenbundet med at seriestart nærmer seg.
Og i år som tidligere år, heldigvis, har vi muligheten til å glede oss til søndager på Gjemselund. Eller en kveld foran PCen med streaming av kamp, potetgull og kanskje en sambygding på besøk. Heldigvis fordi det har vært et par tøffe sesonger sportslig, og ikke minst organisatorisk og økonomisk. Det ikke bare i været det demrer av vår. På Gjemselund er det nye koster på vei inn stadionporten (strengt tatt er vel stadionporten også på vei...), og jeg opplever at det tenkes mye fornuftig i en situasjon der man må vende på hver stein og se muligheter fremfor utfordringer.
For egen del har KIL vært limet mellom meg og hjemtraktene helt siden jeg flyttet hjemmefra i 1996. Hver helg fra april til oktober har jeg enten sett kamp, eller fulgt spent med på mobilen og sendt varme tanker hjem. Jeg har fått meg nye venner over en øl på studentpuben, der KIL har blitt diskutert og veid opp mot lag som Brann, Start og Rosenborg. Jeg har gått med hevet hode rett inn på sjefens kontor, uten å banke på, flere mandager fordi KIL har hatt en bedre helg enn Bodø/Glimt. Jeg vil utvilsomt si at KIL ha gjort livet mitt rikere, om det har vært Even Pellerud, Jørn Karlsrud eller Lars Erik Fremming (jeg glemmer aldri DEN taklinga mot Gjøvik/Lyn i den fantastiske 2003 sesongen) som har iført seg den røde drakta.
Men det er klart, hånd i hånd med oppturene har det også vært store nedturer og ikke minst frustrasjoner. Og da klubben ved ulike anledninger har stått "med en fot i grava" på grunn av at satsinga og realitetene ikke har samsvart, har jo kjærligheten til klubben blitt satt tungt på prøve. Men dæven, jeg skal aldri bli en av dem som har vokst opp på Roverud, Kongsvinger, Skarnes eller Brandval for egen del, som koser seg over KILtap og KILproblemer, mens de tasser rundt i sine blå VIFgevanter som skulle tilsi at de hadde tråkket sine barndomssko på Etterstad. Aldri!
For meg, og forhåpentligvis deg, er KIL en så viktig faktor i hverdagen at jeg vil gjøre mitt for å bistå til at den består. Det jeg skal gjøre og håper at fler blir med på, er at jeg skal legge inn autotrekk på 100 kroner som går til KIL hver lønningsdag. Altså en hundrings i måneden. Tre kroner om dagen.
Dette tilsvarer det du bruker om du kjøper deg;
- en sjokolade i uka
- en drink på byen i måneden
- en rimelig kopp kaffe i uka
- ei osloavis i uka
- Halvparten av de 200 kr som blir trekt for TV2 Sumo i måneden
Dette er det altså jeg tenker at jeg og du, vi, skal gi KIL gjennom autotrekk hver måned.
Så får dere selv vurdere hva av dette som gir dere mest glede og spenning i hverdagen, for egen del er jeg ikke i tvil!
Hundringsen er ikke noe stort offer for noen av oss. Blir vi hundre (100, og det er vel jammen meg overkommelig?) som blir trekt en hundrings hver måned, vil vi med dagens lønnsnivå i KIL finansiere lønna til to spillere. Verre og vanskeligere er det ikke.
Dette er ikke et "folkets spiller" initiativ, det er bare for å illustrere hva vi i flokk kan bidra med, uten å grave for dypt i pungen.
Så om du, som meg, vil bidra til at vi fortsatt har et KIL som er flaggskip for distriktet vårt. Et KIL som gjør det verdt å sette på seg shorts, regntøy eller boblejakke på en søndag og ta turen til Gjemselund. Et KIL som gjør at kollegaer og medstudenter vet hvor du kommer fra og gir deg noe å diskutere med dem fra dag en.
Da oppretter du autotrekk på kr 100,- til kontonummer 1822.23.50782, og forhåpentligvis får du en kompis, kollega eller familiemedlem til å gjøre det samme.
|
Login
Register
FAQ
Search
