Kjære alle sammen.
Det ble rett og slett for mye for oss å skrive noveller og kortromaner i bloggformat om vår kjære klubb. De statistikktunge og beleste ordflommene og de anonyme Simpson-illustrasjonene på kilfotball.blogg.no var et unikt uttrykk i bloggsfæren. Det har gjort vondt å være borte, men nå klør det i våre skjelvne fingre.
Tom Nordlie, kunstgress, Breness'en, Rishølt-gutta, Eddy Freud, sporadiske haraball og tiltakende trampeklapp på sittetribuna... nei, vi klarer ikke å holde oss unna lenger.
Nå går vi ned til å twitre kjærlig og spissformulert om KIL på 140 tegn. Vi lover å oppdatere jevnlig. Vi skal aldri svikte dere mer, kors på halsen og ti pils i magen.
Ja, da er vi altså tilbake. På
http://twitter.com/KILbloggSees der.
Homer, Barney & Lenny.