KIL Supporterklubb

Diskusjonen med 4-4-2 og 4-3-3 er ikke så enkel som man kunne tro. Og det er ikke noe enkelt svar på den heller. Mange mener allikevel at 442 er best, fordi man da spiller med to rene spisser. Dette gjør det vanskeligere for motstanderens forsvar, siden man hele tiden må passe på to spisser. ( i 4-3-3 er det ofte at de bare trenger å passe på en spiss, slik at den ene midtstopperen markerer, mens den andre sikrer).

i 4-3-3 er man også avhengig av løpssterke og offensive backer, slik at man ofte og i størst mulig grad får doblet på kantene, dvs at man skaper 2 mot 1 ganske ofte. I 4-4-2 er dette også nødvendig, men ikke like lett, da man ikke har noen utpregete flankespillere, mer "ytre" og indre midtbanespillere.

I 4-3-3 er det også essensielt at indreløperne ofte er rettvendte i mellomrommet. RBK på 90-tallet er et kremeksempel på dette. Ved at de er rettvendte er de også farlige og kan skape eller avslutte sjansene.

Dette er ikke like lett i 4-4-2, siden man ikke har to indreløpere.

Det er også enklere å trene bestemte roller i 4-3-3 enn i 4-4-2, men dette er mer opp til hver enkelt trener og hva han er oppflasket med og vant til.

Sigurd: Jeg er mer enn gjerne med på en diskusjon på muligheter og begrensinger i 4-4-2 og 4-3-3. Men da lager vi egen tråd på det, ok? Jeg lager den en vakker dag. Når er jeg ikke i nærheten av å orke.

Den er grei. Beklager avsporingen..

fort gjort å spore av når man er engasjert