En treners muligheter for suksess avhenger ikke bare av hans egen kapasitet, men også av settingen. Nordlie er kanskje det beste eksemplet på det, der han gjentatte ganger er bedre til å sparke igang en prosess for å snu en negativ utvikling enn å gjøre noe som er bra enda bedre. Skogheim lyktes også veldig godt da han kom inn som et friskt pust hos KIL i 2003, men det å arve en Erlandsen-sliten gjeng ikke har vært like enkelt. Prahl har blitt ansett som en meget bra svensk trener, men alt ble galt da han overtok Viking.
Da Eide & co overtok KIL ifjor var settingen allerede helt feil. Han var en del av Berntsen-regimet, og Berntsen hadde ingen heldig hånd med KIL den vinteren. Har man vært assistent til en trener som oppfattes svak, er det selvsagt ikke lett å snu opp på flisa. Bare det å få autoritet nok på feltet blir en stor utfordring. Sånn sett mener jeg Eide fortjener å bli hørt når han ber omgivelsene ikke legge altfor mye vekt på det som skjedde i fjor.
Dette med setting er et argument for Skullerud også. Han fikk veldig gode skussmål for jobber før Vålerenga. Der slet han åpenbart med autoriteten og styringen. Ikke rart, kanskje, når både media og Martin Andresen viste at det var Andresen som var sjefen.
Nå er jeg heldigvis ikke i den situasjonen at mitt syn på hva KIL skal gjøre i trenerspørsmålet får en direkte påvirkning for resten av sesongen. Iblant er det godt å ha en mening, for i ettertid kunne si "ok, jeg tok feil", uten at det har fått konsekvenser.

Men jeg mener KIL gjør smart i å sitte relativt rolig i båten. Det er gjort et godt håndverk så langt, og det handler mest om å fortsette denne jobben, uten store sprell og endringer. Samt mye mental jobbing selvsagt. Får man inn en sterk trener som ønsker å sette sitt klare stempel på KIL, er det en fare for at han ødelegger mer enn han fikser.
Harald Aabrekk vil være en høyrisiko-ansettelse mener jeg. Blant annet av overnevnte grunn. Men også fordi jeg mener han har hatt en blandet historikk. Han har de siste årene vært tilknyttet Brann, og bortsett fra Huseklepp er det ikke mye fremgang å spore der etter seriegullet. Før det var han i Vålerenga, hvor han heller ikke klarte å sette noe vesentlig positivt stempel på utviklingen. Han har vel også vært tilknyttet landslaget, og der har det ikke blitt skapt mange stolte øyeblikk på en stund. Fra 2002 til 2005 var Aabrekk i Haugesund, hvor han blant annet klarte det kunststykket å rykke ned i 2004 med kanskje det sterkeste mannskapene i Adeccoligaen det året.
For meg er Aabrekk et dyrt og dristig valg. Mulig settingen har preget også Aabrekks resultater negativt de siste årene, men burde det ikke vært minst et positivt CV-bidrag etter tusenårsskiftet? Da tror jeg det er langt bedre med Eide.