Som fotballinteressert familiefar med fotballinteressert sønn har det blitt mange turer til Gjemselund de siste årene, og vi ser selvsagt veldig frem til Tippeligafotball i 2010. Ifjor hadde vi også familiesesongkort, som i praksis betød at han fikk sin faste plass på hovedtribunen for NOK 500,- så lenge jeg hadde betalt 2000,- for mitt. Totalt var vi en gruppe på 11 (5 voksne, 6 barn) som satt sammen, noe som selvsagt var både sosialt og hyggelig. Noe stort netto-tap for KIL på kort sikt var det heller ikke snakk om, spesielt ikke om man tar hensyn til guttas kioskhandling.
Derfor har vi også sett med spenning frem til prispolitikken i 2010. Så og si samtlige Tippeligalag har en familiepakke, der man kan kjøpe sesongkort til anstendige plasser på en "familievennlig" tribune, og hvor barne-sesongkortet typisk koster noen hundrelapper. For eksempel har Sandefjord "voksen+barn" for 1550 langt ute på ene langsiden. Ålesund 2050 (langside) og Odd 2400 (langside). Fenomenet er ikke norsk. Under en reise nylig så jeg at Fulham FC solgte "juniorpakker" for de siste 9 hjemmekampene til 49pund. Hva med KIL? Prisene er ikke klare ennå, men det snakkes om NOK 3700,- for 1 voksen + 1 barn, opp fra 2500,- ifjor. Har man to barn (som er tilfellet for en i vår gruppe) blir summen friske 5200,-, en oppgang på 73% (riktignok for et helt annet produkt, men uten tak...).
For all del, jeg skjønner godt at KIL Toppfotball trenger pengene. Moroa skal finansieres på et vis. Men er det smart å sende regningen til fremtidens supportere (og deres foreldre)? Det har vært en hyggelig far-sønn-greie å ha våre faste plasser i 2009, med sønnen ved siden av sine kompiser og jeg ved siden av mine. Men kioskpenger her, billodd og ender der, trøyer, skjerf, DVDer, innsamlingsaksjoner og fandens oldemor så sier det før eller senere stopp.
Jeg kommer helt sikkert til å gå på en drøss med hjemmekamper i 2010, og sønnen blir nok også med på en noen av dem. Men det blir neppe sesongkort på ham, heller gratisplassene for barn på ståtribunen. På meg? Vet ikke ennå. Men jeg hadde håpet at KIL skulle bidra til å få familiene på kamp, håpet at de skulle sett at de fotballopplevelsene de gir barn nå kan kaste av seg i årevis i form av bankende KIL-hjerter og livslang lojalitet. Og det gjør klubben ikke ved å operere med Tippeligaens høyeste priser for familiepakkene.
Håpet er derfor at KIL Toppfotball tar til fornuft, og at en familie kan sikre seg 15 store Gjemselundopplevelser i 2010 uten at det skal koste skjorta. Skjer det, er det høy sannsynlighet for at et det ligger et plastkort under juletreet om en uke.
|